Pneumatisk lamellstanse, innvendig - bytte til 35mm

Gul: hjul som holder lamellrullen på plass
Rød: Bukkestasjon
Grønn: skapet på maskinen
Blå: fører lamellen rett inn i stanseverktøyene

Som nevnt i tidligere innlegg (anbefales å lese først), har vi forskjellige størrelser på lamellene våre. Den mest vanlige typen er 25mm, også har vi også 35mm bredde på lamellene våre. For å stanse disse to, trenger man to forskjellige sett med verktøy, ettersom at den ene er bredere enn den andre. Det er en del ting man må huske på når man skal stanse 35mm, som er noe sjeldnere enn 25mm lameller.
Når vi bytter om, starter vi fra venstre på maskinen, og jobber oss bortover. Denne metoden gjør at det er lettere å huske alt, i stedet for å begynne midt på maskinen. Da glemmer man plutselig noe, og da kan det gå galt når man skal stanse.
Det aller første som er annerledes, er hvilken vei man skrur på hjulet som holder lamellrullen på plass. Dette hjulet har en innvendig diameter på den ene siden, som gjør at når vi skrur den på

Innsiden av skapet

kommer vi tettere på enn hvis vi skrur den med den innvendige diameteren ut. Dermed sier det seg vel nesten selv at den innvendige diameteren skal ut når vi har 35mm lamellrull, ettersom at denne trenger større plass. Det neste som må endres er hvilket sett med bukkevalser vi bruker. Vi trenger bredere og kraftigere hjul til å bukke 35mm lameller enn til 25mm. Så går turen inn i skapet, hvor vi må skifte ut en plate som har med bevegelsen på maskinen å gjøre. Vi må skru ut boltene, og løsne på en klaff for å få løs platen, og sette inn en ny. Disse platene med spor er merket med 25 eller 35. Det er viktig å entre skruene før vi fester dem, hvis ikke kan de sitte skeivt, noe som ikke er bra. Inne i skapet er det også to blå håndtak, som vi må sette til å peke nedover. Dette har med lufttrykket som regulerer farten å gjøre, og nedover betyr sakte fart. 35mm stanses bestandig på sakte fart.
Vi jobber oss videre bortover, og det neste er en liten metallsak som fører lamellen på rett spor inn i stansestasjonene. Denne kan vi ganske enkelt vri på, til den har bredt nok spor til den lamellen vi bruker.
Stanseverktøyene til 25mm lamell har ikke bredt nok spor til 35mm lamell, og derfor må vi bytte alle hullverktøyene, og kutteverktøyet. Hullverktøyene til 25mm er merket med tall, fordi de har blitt brukt så mye på én plass at de har blitt tilpasset akkurat den stasjonen de står i. Hullverktøyene til 35mm lamell, derimot, har blitt brukt mindre, og er såpass nye at de kan stilles hvor som helst.

Gul: Stansestasjon med hullverktøy
Rød: Kontrollpanel til skjermen. Under kontrollpanelet
finner vi kutteverktøyet
Grønn: Træstasjon

Når hullverktøyene og kutteverktøyet har blitt byttet ut, sjekker man arbeidslappene for å se hvor mange træstasjoner man kommer til å trenge. Dette er én mer enn antall mellomrom. Det er ikke nødvendig å bytte ut flere træstasjoner enn man trenger. I tillegg til selve træstasjonen, må også den trekantede saken som dytter lamellene opp byttes ut, og også klossen med innføringsspor inn til træstasjon.
Annet enn dette er det kun stigebånd og clipsen som gjenstår, og å bytte set-up nummeret på skjermen, slik at maskinen vet at den skal stanse bredere lameller.

Blå: Kloss med innføringsspor
Grønn: Dytter hver lamell opp for å gi plass til neste
Gul: Selve træstasjonen (som byttes ut)

Vedlikehold av stanser - innvendige persienner

Hull for smøring ser du på den runde akselen
under det grå huset på stanseverktøyet

Stanse til topp/bunn

Stansen til topp og bunn har mange verktøy, som man må passe på å smøre jevnlig. Hvis verktøyene blir for tørre, vil de begynne å henge litt igjen i materialet vi stanser, bevege seg saktere enn vanlig, og også muligens bråke. Det mest sikre tegnet er at de henger litt igjen; da er det knusktørt. 

Det er ikke alle verktøyene som blir brukt like mye, og dermed ikke alle verktøyene som trenger å bli smurt like ofte. De verktøyene som ikke blir brukt så ofte, må fremdeles smøres nå og da. Vi smører derfor verktøyene minst 2-4 ganger i året, og de som blir brukt ofte blir smurt oftere, helst før det egentlig er behov for det.
På alle verktøyene er det hull som er til å smøre i. Vi smører i disse, og også på alle bevegelige deler på verktøyet. Dette innebærer fjærer, stempler som går ned når vi trykker, også videre. Sporet hvor emnet går gjennom smøres også. Dette fører til at det blir mye gris inne i verktøyet, som vil bli overført til emnet som blir stanset med det. For å unngå mye gris på produktene på grunn av dette, stanser vi en god del hull i et resteemne, helt til det er betydelig mindre gris rundt hvert hull. Vi smører enten med silikon, eller med olje.
Selve maskinen må selvfølgelig også smøres på alle bevegelige deler. Det er en god del små koppelignende smørenipler (du ser en av dem mellom de to boltene på bildet) som vi får tilgang til ved å åpne skapet inn til maskineriet, som hjelper til med at alt som trenger det får smøring selv om det i utgangspunktet er vanskelig å komme til. 

Lamellstansa

Den pneumatiske lamellstansa vi bruker til å stanse de innvendige lamellene, trenger av og til å vedlikeholdes. Det vedlikeholdet det da er snakk om, er vasking av valsene når disse blir skitne. Behovet melder seg ved at det kommer svarte merker/flekker på lamellene, som rett og slett er skitt. Det blir mye jobb å gnikke av alle disse svarte flekkene av hver eneste persienne. Derfor sørger vi for at det blir gjort noe med med én gang det er antydning til dette.

De tre valsesettene som det er pneumatisk trykk på (se tidligere innlegg om lamellstansa) er de det er viktig å vaske av. Dette gjøres ved at valsen er satt trykk på, og stoppknappen er ute. Dermed vil valsene snurre rundt. Vi tar ett papir med bittelitt vann på, og ett uten. Først bruker vi det fuktige papiret til å vaske av valsen. Det som er litt vrient med denne jobben, er at man må gjøre det veldig forsiktig ettersom at valsene snurrer rundt. Hvis man ikke er stø nok på hånda, kan man bli dratt med og klemme seg på fingrene, så det gjelder å presse imot valsene. 

Etter at vi har vasket med det våte papiret langs hele valsa, bruker vi så det tørre papiret. Vi fortsetter å brette papiret annerledes når det blir for skittent, og bytter det ut ved behov. Når det omtrent ikke kommer noe skitt på papiret, er valsa ren nok. Vi gjentar prosessen med alle valsene, og tørker også av de andre hjulene og valsene. Det er viktig å snu på bukkestasjonen slik at alle de tre valsesettene til bukking blir gjort rene.

Pneumatisk lamellstanse - stansing av innvendige lameller, 25 mm

Når lamellstansa er klargjort, slik som forklart i et tidligere innlegg, og man har gjort klar stigebånd, er den klar til å stanse. Det jeg pleier å gjøre, er å finne frem alle arbeidslappene på persienner som har den samme fargen, som vi har satt inn i maskinen. En pakke med stigebånd har to ender, dermed kan disse bli festet rett inn i maskinen. Vi trenger to stigebånd når vi har ett mellomrom, alle persienner med mer enn ett mellomrom (mellom hvert stigebånd) må klippes til riktig lengde. Det jeg da gjør, er at jeg skriver ned alle målene på stigebånd 3, 4, 5 osv, og legger til rundt 25cm per persienne, ettersom at vi trenger litt ekstra stigebånd over og under lamellene. Deretter klipper jeg stigebånd nok til alle persiennene som trenger ekstra med en gang, slik at det ikke blir så mange pauser og mye ekstra jobb.
Det er ingen bestemt rekkefølge å stanse persiennene i, men persienner med likt breddemål, eller som det er flere av på samme arbeidsseddel, blir selvsagt stanset etter hverandre. Noen ganger kan de persiennene som skal prioriteres å bli ferdig med først bli stanset før de andre, andre ganger kan man velge å gå fra størst til minst, eller å følge ordrene nedover osv.
Når man har funnet frem en arbeidslapp man tenker at det er greit å begynne med, skriver man målet inn på skjermen til stansa. Den trenger breddemål og høydemål i millimeter, antall persienner med dette målet, og antall ekstra lameller. Vanligvis legger vi til én lamell til å begynne med, og legger til flere ved behov. Disse behovene kan for eksempel være at vi ser at det er lakkfeil (skraper, skrammer, manglende lakk) på lameller, en lamell stanger og blir bulkete og ubrukelig, eller at vi har måttet fjerne lameller av andre grunner. Den første lamellen som blir stanset fra en rull blir bestandig fjernet, ettersom at den som regel blir litt stygg når den kjøres gjennom stansestasjonene. Vi legger da til to ekstra lameller i systemet. Hvis rullen har blitt brukt til å justere lamellengda under nullstilling av maskinen, har første lamell på rullen allerede forsvunnet, og det er ikke nødvendig å fjerne denne.
Etter at målene har blitt skrevet inn, trykker vi på start, og maskinen vil da stille inn stansestasjonene og træstasjonene med riktig mellomrom. Det er veldig viktig at ingenting står i veien, for hvis det gjør det så vil stasjonene kjøre seg fast, og man er nødt til å nullstille maskinen på nytt. Det er også viktig å følge med på at mellomrommet ikke er for lite; da kan nemlig de runde metallstøttene som hjelper lamellen å gli lett fra træstasjon til træstasjon stå i veien, noe som også fører til stanging og behov for nullstilling av maskinen. Hvis mellomrommet er rundt 30 eller mindre, fjerner vi støttene der det er nødvendig, og setter dem heller inn igjen hvis det viser seg å være plass. Støttene skal vris til de er i lik høyde med hverandre, før de stilles inn med jevne mellomrom mellom træstasjonene. Hvis støttene ikke er i lik høyde, kan dette føre til at lamellen hopper, og deretter kan den stange og forårsake tvinn (trøbbel med stigebåndet, f.eks to lameller i samme stige) eller bli bulket og bøyd.
Da er maskinen nesten klar til å stanse! Hvis det er 15 cm inn til første hull, og dermed også fra siste hull og ut til enden av lamellen, kan vi sette på en sak som ligner litt på en omvendt sklie på den siste træstasjonen. Den gjør sånn at når enden av lamellen sklir oppover, så blir enden løftet såpass at maskinen klarer å dytte opp lamellen langt nok selv, slik at det ikke havner to lameller i samme stige. Hvis det er 10 cm inn til de ytterste hullene på lamellen, derimot, fungerer ikke denne sklia. Da må man stå med fingeren på siste stasjon, og manuelt gi et lett dytt etter hver lamell er stanset for å unngå tvinn.
Vi går ut ifra at det er 15cm til de ytre hullene. Vi starter maskinen ved å sørge for at stoppknappene ikke er trykket inn, og trykker på startknappen. Da vil maskinen automatisk begynne å stanse lameller, og stopper ikke med mindre vi trykker på stopp, det går tomt for lamell på rullen, eller den er ferdig. Ett unntak er hvis vi har satt på noe som heter båndklipp. Dette setter vi på den siste persienna vi stanser i den valgte fargen, og maskinen vil da regne ut når vi kan klippe av lamellen på rullen, slik at vi slipper å bukke og dermed bruke opp mer enn nødvendig av rullen. Da stopper maskinen, og vi kan klippe av rullen og trykke på start når vi er klare til å stanse resten av persienna.
Underveis mens persienna blir stanset, har vi tid til å sette på gjennomsiktige plastclips. Disse er designet for å holde stigebåndet fast i den øverste lamellen. Vi setter ikke på plastclips før det har blitt stanset minst 5-6 lameller, ettersom at vi må dra i stigebåndet for å få tilgang, og dette forstyrrer produksjonen hvis vi har for lite å gå på. Plastclipsene festes ved at vi tar de to tuppene på hver sin side av stigebåndet, og trær dem utenpå lamellen. Deretter presser vi lett på lamellen, så vi får gjort det samme på den andre siden uten å bulke den.

Skjermen, træstasjoner og støtter på lamellmaskinen,
De blå boksene inneholder metallpinner med gule ringer,
svarte ringer og plastclips til 25mm lameller

Når en lamellpakke er ferdig stanset, vil maskinen skyve den opp. Vi får en advarsel på et litt lenger enn vanlig intervall i stansingen før den siste lamellen, noe som er kjekt fordi vi da har tid til å fjerne hendene så vi slipper å få persienna dyttet opp mot fingrene. Etter at persienna er dyttet opp, trær vi noen metallpinner som ser ut som store nåler gjennom hullene i lamellene. Hvis vi ser at noe er unormalt med stigebåndene, så ser vi etter hva dette er. Snora til persienna skal nemlig træs gjennom lamellpakken med den store nåla på neste stasjon, og vi vil om mulig unngå at snora vikler seg rundt stigebåndet. Metallpinnen holdes på plass av en gul ring med en sprekk i for enkel fjerning over lamellpakka, og en sort helring under lamellpakka. Begge er laget av gummi.
Hvis vi skal stanse mer enn en persienne med samme mål, er det kjekt å la lamellpakka stå litt lenger. Stigebånda fra denne vil nemlig nå være i perfekt posisjon til å begynne å stanse nye lameller rett inn i det. Vi kan da klippe over stigebåndet midt mellom disse, mens lamellpakke nummer to (osv.) stanses, for effektivitet. Hvis ikke, klipper vi stigebåndet noen stiger under nederste lamell, så vi har litt ekstra å jobbe med.
Når lamellpakka er ferdig, kan vi legge den inn i hyllene ved opphengsstasjonen. Om toppen og bunnen allerede er stanset, legger vi lamellene med dem. Hvis ikke skriver vi en lapp med målene til persienna på, slik at den er lettere å identifisere for den som stanser topp og bunn.
Stansa er umiddelbart klar til å få et nytt mål, og stilles inn til å stanse en ny persienne.

Pneumatisk lamellstanse (innvendige lameller) - nullstilling og klargjøring

Alle lameller til innvendige persienner blir stanset på en halvautomatisk pneumatisk stanse. Lamellene på innvendige persienner kan enten være 25mm eller 35mm i bredden. 25mm lameller er desidert den vanligste størrelsen, derfor står verktøyene til å stanse disse lamellene som regel i maskinen til alle tider. Alle lamell-lengdene får vi på ruller, som settes på et hjul helt til venstre på maskinen. Vi leser av på arbeidsdokumentet hvilken bredde og hvilken farge vi trenger, og henter riktig rull ved hjelp av denne informasjonen.

Etter at kompressoren har kommet ordentlig i gang, og riktig lamell er funnet og satt på plass, kan vi begynne å træ den over de forskjellige rullene og innimellom valsene. Det er tre pneumatiske valser lamellen må gjennom. Disse valsene drar lamellen videre, og uten dem hadde ikke maskinen fungert. Hver av de tre valsene har en knapp, slik at vi kan aktivere dem etter hvert som lamellen er trædd over de forskjellige hjulene. Det er ikke mulig å få dyttet lamellen gjennom en valse som allerede er aktivert, ettersom at valsene består av to hjul som presser ned på hver sin side av lamellen.

Etter at lamellen har gått gjennom den første valsen, er det på tide å stille inn bukkingen. Bukking på en lamell er hvilken krumning den har. Ettersom at lameller henger horisontalt i stigebånd, vil de etter hvert begynne å krumme seg litt med endene nedover. Derfor vil vi helst ha det vi kaller "et lite smil" på lamellen, slik at når den med årene begynner å synke, så vil den ikke ende opp med å se ut som en trist og gammel persienne, med sur munn på lamellene, men være så og si rett i stedet. Vi vil heller ikke ha for mye smil på lamellen, og det finnes en balanse.

Valse 1, 2, og 3 (fra venstre til høyre) markert med gul ring,
bukkestasjon markert med blå ring

Bukkingen stiller man inn på et hjul ved de valsene som bukker, og verdien man har på dette hjulet skriver man ned på en teipbit som står på lamellrullen, slik at neste gang den skal brukes så har man et utgangspunkt for hvor man kan begynne å stille fra. Vi sjekker også noe som vi kaller propell på lamellen. Dette er om hjørnene oppe møtes samtidig som hjørnene nede når vi holder lamellen vertikalt, og vrir sakte på den. Hvis dette stemmer trenger vi ikke å justere på noe, men hvis det er veldig galt så må dette også stilles inn på et hjul ved valsene som bukker lamellen. Propellen kan endre seg drastisk ved bukking av lamellen, og vi sjekker den aldri før bukkingen er godkjent.
For å sjekke bukkingen, aktiverer vi valse nummer 2, og kjører lamellen helt ned til den blir stoppet på grunn av sensoren. Deretter klipper vi den av under valse nummer 2. Da har vi en fin lengde å sjekke bukking på. Vi kaster alltid den første lamellen som blir klippet av, og sjekker bukkingen på den andre. Dette gjør vi hver gang vi har stilt inn ny bukking, og det er fordi endringen ikke stemmer for den delen av lamellen som allerede er i valsene når vi stiller inn bukkingen.

Stanseverktøy og styringspanel og skjerm

Når bukkingen er godkjent, kan vi kjøre lamellen videre, og dra den helt bort til rett før stansestasjonene begynner. Vi trykker inn knappen til valse nummer 3, og knappen for å kjøre lamellen gjennom stanseverktøyene samtidig. Før vi gjør dette, må vi passe på at stoppknappene ikke er trykket inn, fordi hvis de er det så vil ikke lamellen bli kjørt bort.

Træstasjon. Den hvite utstikkeren
bestemmer høyde på træstasjonen.

Træstasjoner, hvor stigebånd festes

Når lamellen er kjørt bort, vil vi gjerne nullstille maskinens stasjoner, slik at alle mål blir nøyaktige. Dette gjør vi ved hjelp av en skjerm og et kontrollpanel som finner sted i enden av stansestasjonene. Vi kan velge enten automatisk eller manuell nullstilling. Hvis maskinen har blitt stilt inn i det siste, vil den klare å nullstille seg selv automastisk ganske greit. Når man stiller inn maskinen vil alt lufttrykket bli sluppet, slik at det er mulig å flytte på stansestasjonene, og træstasjonene. For å være sikker på at stasjonene står på rett sted, har vi nullstillingspinner. Om det er mulig å dytte disse ned, står stasjonen i rett posisjon. På træstasjonene har vi også noen hvite indikatorer som stikker ut på siden av stasjonen. Disse har med høyden på verktøyet som dytter lamellene opp så det er plass til neste å gjøre, og hvis ikke alle står likt vil lamellen stange, og det vil bli mange feil (tvinn) på træingen. Vi har en svart linje å følge, som skal stå ut ifra træstasjonene slik at de synes greit. Når alt er nullstilt kan vi fjerne nullstillingspinnene, og fortsette. Det neste punktet på nullstillingen er å stille inn lamellengde. Da stanser maskinen en lamellengde som den tror er 1500mm. Vi kontrollmåler denne, og skriver inn det relative målet i millimeter. Da vil stansa stille seg etter dette målet, slik at lamellen blir justert til riktig lengde. Når vi har riktig lengde kan vi skrive 1500mm, og da vet vi at maskinen vil stanse lameller med riktig lengde.
Det siste som må gjøres er å finne fram stigebånd, og legge dem i riktig spor under loddene som holder dem på plass. Øverst holdes stigebåndet oppe med en borrelås.
Maskinen er nå klar til å brukes til å stanse lameller!

Kvalitetssikring

Når det gjelder kvalitet, har Persiennefabrikken et motto; alle avvik skal bli oppdaget og rettet opp før produktet blir levert til kunden. For at dette skal være mulig, er det oppført en sjekkliste på alle arbeidsdokumenter. Denne sjekklisten inneholder:

- Er fargen riktig?
- Er det noen lakkfeil/riper?
- Er alle mål riktige?
- Hvordan er vendingen?
- Går den likt opp?

Deretter må man dømme hvert punkt etter toleranser.
Farger er det som regel en nulltoleranse på; har man valgt feil farge, så må man starte om igjen. Unntak på dette er tilfeller hvor fargen som kunden vil ha er utgått. Da velger man en farge som er lignende som erstatning, og forklarer situasjonen for kunden.

Lakkfeil og riper kan for enkelte farger bli rettet opp uten problem. Hvit eller sort tusj kan bli brukt til å dekke små avvik, og til 717, som er en sølvgrå farge, finnes det lakk. Riper på toppkasse kan også gjemmes inn mot veggen. Er lakkfeilen eller ripene for ille, kastes delen og blir laget på nytt.

Det er også svært liten toleranse på mål. Toppene til innvendige persienner kan gjerne være en millimeter kortere per ende; dette er fordi det blir satt på endelokk som går litt på utsiden av kanten. Bortsett fra dette er det veldig viktig at alle mål – også mål inn til hull – er riktige, slik at produktet blir rett og passer nøyaktig. Man kan forhindre gjentatte feil ved å kontrollmåle før man stanser videre på stansemaskiner, og også måle nøye når man gjør opphenget.

Det er viktig å sjekke vendingen på produktene. Hvis lamellene ikke vender rett, er det stor sjanse for at det enten er en tvinn (forvikling) på ett eller flere stigebånd, eller at noe ikke stemmer oppe i en av lagerboksene som befinner seg i toppkassa. Den eneste løsningen er å lokalisere og rette opp problemet, enten ved å tre lamellene riktig eller å rette opp i feilen i lagerboksen.

At persiennene og markisene går opp likt avhenger av hvor rett produktet er. Svært få kunder ville vært fornøyd med å få tilsendt en skeiv persienne. Toleransen på utvendige persienner er på fem millimeter, mens den er på knapt en millimeter på innvendige. Er forskjellen større enn dette, skyldes det som regel stigebånda eller at det er noe i veien med betjeningssnorene (eller bendlere for utvendige). Dette må rettes opp i inne på fabrikken, og er viktig å kontrollere også på produkter som har vært inne til reparasjon.
Fabrikken har ellers ingen direkte oversikt over retningslinjer for hvordan et produkt skal lages, annet enn det man blir fortalt under nøye opplæring, som da blir en automatisk prosess.

Spesialverktøy - innvendige persienner

Når man skal sette sammen en innvendig persienne, er det mange forskjellige metoder som blir brukt, som ikke er så vanlige utenom persienneproduksjon. Derfor er det da også ganske naturlig at det blir brukt litt annerledes verktøy, som man ikke finner andre steder. 

Verktøy til å lage hull i toppkassa

Noe av det første man kommer over, som ikke er å finne andre steder, er verktøyet som blir brukt til å lage hull i toppkassa som låshuset skal sitte i. (Låshuset er stedet hvor betjeningssnorene kommer ut.) Vi fører toppkassa inn fra en av sidene, avhengig av hvilken side betjeningen skal være på, og stopper når vi kommer til knotten. (For persienner med wire fører vi den helt ut, for å få plass til hull hvor wiren skal gå ut fra kassa) Deretter drar man i håndtaket til høyre, og det blir kuttet et hull hvor låshuset passer perfekt.

Hvis det er sånn at det vi lager er en persienne med wire, så borer vi hull til den med en benkboremaskin - et ganske vanlig verktøy å finne på arbeidsplasser. Men for å ikke skrape opp wiren på de skarpe kantene når den blir dratt gjennom, så fester vi på noe vi kaller en nitte. En nitte er en metallhylse som vi kan klemme på plass. I dette tilfellet vil vi brette kantene ut, sånn at wiren kan gå lett gjennom. Da bruker vi en spesiell innrettning, hvor nitta først blir satt ned med den siden som skal brettes opp, deretter blir toppen trædd på, og vi kan stramme håndtaket slik at kantene på nitta blir brettet ut, og den sitter.

Den neste tingen vi fort kan snuble over, er saken vi ser til venstre. Denne kan vi bruke til å spre kantene på toppkassa, slik at det er lettere å få lagerboksene ut av dem, ettersom at disse blir dyttet under kantene. Når vi presser inn håndtakdelene, så går de to firkantene fra hverandre, noe som er mye enklere enn å bruke fingrene til å tvinge kantene fra hverandre.

Et annet spesialverktøy vi bruker på persiennefabrikken, er den tanglingnende saken som vi trær de metallrørene vi fester stigebåndene i inne i lagerboksen (se blogginnlegg om oppheng innvendige persienner for grundigere forklaring) på, for så å klemme fast stigebåndene.

Det siste verktøyet er en hvit slags klemme, som vi kan sette over og under bunnlista slik at vi klemmer sammen flagre og bunn (igjen, se tidligere blogginnlegg). 

Bortsett fra dette har vi en del verktøy som er vanlige å finne men som kanskje har et par spesifikasjoner. Vi har blant annet veldig liten hammer, slik at plastkomponenter som skal dunkes fast ikke knekker eller knuser, og vi har målebånd med en krok som kan festes oppi toppkassa. Vi har også en tang med et spor som akselen passer inn i, som vi kan bruke til å dra på plass akselen dersom den er kranglete.

Barnesikring, innvendige persienner med snor

Etter at det har vært en økning av tilfeller hvor barn har skadet seg eller kvelt seg på persienner, ble det vedtatt at det skulle innføres barnesikring på alle innvendige produkter. Det ble holdt et kurs for alle solskjermingsbedrifter, som handlet om nye produkter og løsninger, samt regler som må holdes. En av disse reglene er at snorer skal være festet med snorholder minst 150 cm over bakken, og at det ikke skal kunne dannes løkker som er store nok til at et barnehode kan komme inn i dem. Nye produkter som knuteskjulere som åpner seg ved en viss maksvekt, og snorholdere er med på å forhindre kvelning.

Hvordan løsningen måtte blitt med ny knuteskjuler (eventuelt
kan nederste snor og knuteskjuler droppes)

Ny knuteskjuler, som åpner
seg ved maksvekt på 6kg

Vi fant snart ut at de nye knuteskjulerene går veldig lett opp, spesielt når det er mer enn to snorer i den. Det er altså mulighet for å ha to snorer inn, og én snor ut av disse knuteskjulerene.Vi fant ut at det da ville blitt tre eller fire knuteskjulere på et produkt med fire snorer. Det hadde blitt mye å tenke på i henhold til hvor lange snorer som skal klippes osv, noe som ville tatt for lang tid. Derfor bestemte vi oss for å gjøre det med en metode vi fant ut av selv, som vi tok i bruk før de nye produktene kom.

Den øverste knuta er ved
andre lamell fra toppen

Vi regner med knuteskjuler
når vi måler lengde på
betjeningssnor

Vi bestemte oss for å fokusere på å ha så liten løkke som mulig. For å utføre dette, ville vi da ha kun én snor som betjening. Det første vi måtte tenke på var hvor høyt opp vi kan ha den første knuteskjuleren. Sånn ca. ved andre lamell fra toppen er et godt utgangspunkt, så det er sånn det har blitt. Deretter må det lages en enkeltsnoret betjening. Det er omtrent 6cm fra toppkassa og til den andre lamellen. Derfor har vi trukket fra 6 cm på betjeningen. Den mest vanlige betjeningslengden er på 50 cm. Dette fører da til at oppmerkingen vi bruker gjør at betjeningen blir på på 44 cm, fordi vi trekker ifra de 6cm vi har på toppen.

Betjeningssnora festes
på de andre snorene

Slik ser ferdig betjening ut

For å feste kun én snor fra knuteskjuleren, knyter vi først en dobbeltknute før vi klemmer på en liten nitte under (et metallrør). Hvis ikke vi hadde gjort dette, ville snora bare løsnet fordi det ville vært for stort hull. Etter at dette er gjort på én side, bankes det på en knuteskjuler. Det regnes da med knuteskjuleren når vi skal se hvor neste knute og nitte skal være etter merkene på bordet. Deretter er det bare å banke fast en knuteskjuler over de andre snorene, og betjeningen.

I tillegg til den nye løsningen med knuteskjulere, har vi også fått snorholdere. De skal monteres maks 7cm fra hverandre, for å unngå at det kan lages for store løkker. For å finne ut hvor mange snorholdere hver persienne trenger, sto jeg og snurret snorer rundt dem og så hvor mye de kunne få plass til. Ut ifra dette laget jeg en liste, som omtrent stemmer over ens med hvor mange snorholdere som trengs. Den er basert på høyde på persienne, pluss høyde på betjeningssnor, og antall snorer.

For at kundene skal vite hvor langt fra hverandre snorholderne skal festes, sender vi dem i pappholdere.

Det skal også følge med tydelig advarsel, sånn at kunden er 100% klar over risioken med barn og persienner. Det hvite til venstre er et klistremerke som skal klistres på alle plastemballasjer persiennene er pakket i. Den gule i midten skal festes på persienna; én per ordre. Den oransje skal også festes på persienna, den sender vi med én per pakke.